15. desember

10. Eagles - Hotel California

Materalisme og overflødighet er temaene for Eagles' største hit gjennom tidene. Et band bestående av musikere fra middelklassen brukte termen Hotel California som sin forestilling av de høyere sjiktene i USA. Hva betyr the American Dream for overklassen? Eagles' formål med sangen var å sette lys på dette spørsmål, noe som de definerte som den mørke siden av the American Dream. Dette har dog ikke kommet så veldig godt til syne - sangen er fortolket på så vanvittig mange måter, til tider helt ihjeltolket, så flere av medlemmene av Eagles har uttalt at til tross for at sangen ble en hit, bommet de helt med sitt formål. Sangen ble kåret til årets Grammy i 1977, men de ville ta imot prisen - Don Henley, Eagles' største ansikt utad, trodde ikke noe på konkurranser.

Fortolk som du vil, men ikke vær uenig om at dette er et stykk svært godt produkt innenfor markedsgruppen sanger. Kjempedigg gitar, en spennede tekst og noe så sjeldent som en cliffhanger i slutten av sangen som man aldri får noe svar på. Finfint!

14. desember

11. Jimi Hendrix - All Along The Watchtower

Sangen ble først skrevet og innspilt av Bob Dylan, Jimmy Hendrix stod for et cover som kom året etter Dylans. Hendrix mente at Dylans versjon var litt for sein og manglet et noe mer tungt preg som gjenspeilet teksten. Selv var ikke Hendrix noen stor fan av Dylans musikk, men han nær sagt tilba ham når det kom til budskapet: "Alle de som ikke liker Bob Dylans musikk, les tekstene." Han mente selv også at coveringen stod veldig bra til seg selv: "I likhet med Dylan kan heller ikke jeg synge helt normalt." Coveringen nådde toppen av listene i USA - den eneste låta Hendrix klarte dette med.

Dette er musikkoverleveringer mellom to giganter: Bob Dylans tekst tolket med stemmen og preget til Jimi Hendrix. Resultatet er en fantastisk fremførelse av en sterk tekst med sterke røtter i synsinntrykkene til begge disse legendene.

13. desember

Jeg vil aller først benytte anledningen til å ønske min faste bloggjest, kritiker og far med bursdagen. Han blir 53. Gratulerer.

12. Scott McKenzie - San Francisco (Be Sure To Wear Some Flowers In Your Hair)

Dette var en nr. 1-hit i Storbritania og kanskje ikke så overraskende er det den nr.1-tittelen på øya som har hatt det lengste navnet noensinne. Dette er virkelig en av de fremtredende hippielåtene: Vi skal tilbake til 1967 og høre om nye forklaringer på eksistensen fra en hel generasjon. Blomstene du må passe på å ha i håret er viktig - vi er blomsterbarna.

Dette er kulturhistorie på et sølvfat. Hippiebevegelsens utblomstring kan med rette sies å bli beskrevet på den rosenrøde og harmoniske måten de ønsket å fremstå på. Teksten er veldig fortellende, melodien naturlig nok harmonisk og alt er egentlig bare fint og fint i denne sangen, som et barns juleglede. Dette er virkelig en sang man føler er skrevet med hjertet. Og det hjertet, det blomstrer. Håper ikke det var for mange ordspill som florerte her.

12. desember

13. Beach Boys - I Get Around

Dette er kanskje den sangen på listen med enklest tekst: Velkommen til de problemfrie tenårene. Du har akkurat fått lappen og benytter det som et framifrå sjekketriks. Dette er den gruppas første låt som nådde toppen av listene i USA og også den første låta man kan si at de slo gjennom med i Storbritania.

Dette er feel good-musikk på sitt ypperste. Beach Boys' fantastiske musikalitet med sin flerstemte sang kombinert med en tekst det ikke koster en kalori å fordøye gjør dette til en maktdemonstrasjon om hvor mye musikalitet har å si: Teksten er ikke alltid så viktig, god musikk finnes like mye i stemningen som springer frem av det melodiøse.

11. desember

14. Alice Cooper - Poison

Sangen handler om en å være dypt tiltrukket til tross for at man vet at det egentlig ikke er en veldig lur ting å være i akkurat det tilfellet. Det er et tydelig sadomasochistisk preg på sangen og handler alt i alt om transen og fantasivevet man kan havne i når man har en fascinasjon eller forelskelse for noen som man vet ikke er til det gode.

Dette er etter min menig Coopers signaturlåt. Den er rå i vid forstand - god låt som i motsetning til artisten er helt usminket. Jeg kan lett skjønne at sangen kan vekke avsky hos enkelte, men i mine ører blir Coopers stemme, sjangeren og teksten en eneste stor harmoni. Dette er en sang som man kjenner fra tåspissene og opp til issen - underforstått over hele kroppen.

10. desember

15. The Clash - London Calling

I sterk kontrast til gårsdagens sang – dette er en låt som i bunn og grunn er en eneste stor utgreiing om forskjellige måter verden kan gå under på. Vokalist Joe Strummer hadde en fortid som nyhetsoppleser og mange av de apokalyptiske bildene som kommer frem i sangen er hentet fra domsprofetier han selv hadde vært med på å kringkaste. På slutten av hvert refreng blir det sunget at ”London is drowning and I, I live by the river”. Dette kommer fra en gammel engelsk historie om at hvis Themsen noensinne skulle gå over sine bredder, ville hele London bli lagt under vann. Og ja, Joe Strummer bodde ved Themsen – dog i en toppleilighet.

En bit herlig punk-rock med en alternativ tekst med veldig mange innfallsvinkler. Samtidig som den tar for seg flere alvorlige scenarioer, er den syrlig mot alle mulige dommedagsprofetier og får på en fiffig måte også frem noe humoristisk med alle disse problemstillingene. Det er en form for formidling som treffer meg midt i hjertet. En genial komposisjon med et superb anslag er med på å skyve den inn på topp 15.

9. desember

16. Louis Armstrong - What a Wonderful World

Bob Thiele (pseud. George Douglas) skrev denne sangen som en motvekt til den spente politiske temperaturen i USA som følge av Vietnamkrigen og den kalde krigen. Denne skildringen av å sette pris på det vakre i de nærmeste omgivelsene var i utgangspunktet ikke noe som tok utgangspunkt i å bli en kassasuksess. Louis Armstrong fikk 250$ for å spille inn denne låta – pengene gikk til orkesteret. Sangen lå heller ikke an til å bli noe annet enn one by many fordi ABC Records, ansvarlig for utgivelsen i Statene, mente at sangen ikke holdt mål. Ikke før HMV Records i Storbritannia kunne melde om at sangen var blitt en gigantisk hit i England, slapp de sangen i USA.

Dette er poesi av høy rang sunget av en av de mest karakteristiske stemmene verden noensinne har hørt. At en jazzmusiker som Louis Armstrong faktisk synger en ballade så fantastisk, forteller at verden kan være sjeleglad for at Tony Bennett, som opprinnelig skulle synge den, valgte å stå over. Hjertelig takk, Tony.